av Aristocrisis | mai 21, 2009  

Uenighetens lange ferie

Vet ikke helt om det er andre som har merket det på VG-blogg, men det er ikke så lett å få igang diskusjoner. Heldigvis er det mange som sier fra når de er enige med det man skriver. Da er det ihvertfall klart at det er noen som leser, og det er bra.

Men det virker desto vanskligere å få tak i de som er uenige. Det er bare å pøse på med dårlig funderte argumenter, manglende kildehenvisninger, ville ideer og radikale forslag; men de som er uenige svarer ikke. Har merket det selv også, det er ikke like fristende å skrive til de man er uenige med.

“Hva vil de vel si nå”, “Kanskje de har rett likevel” osv, er typiske motforestillinger mot å kritisere andres innlegg. Hva er det med oss? Er vi redde for uenigheten, er det derfor vi har sendt den på ferie? Litt kjedelig når det virker som det bare er medgangssupporterne som lar høre fra seg.

Vil invitere alle til å sable ned, slå til, sparke løs osv på mine og andres innlegg som vi ikke liker. Kanskje det blir enda artigere på VG-blogg da.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Aristocrisis | mai 11, 2009  

Enøk-bløffen

Blant de mange nasjonalløgnene som gjør oss til det landet vi en gang er, framstår de sporadiske ENØK-kampanjene på TV og i pressen som spesielt typiske. “Hver kilowatt teller”, sies det, og midt i vår stadig pågående forbruksfest og altomfattende sløseri skal vi minnes på at det faktisk er mulig å spare, ja å spare strøm og derigjennom miljøet.

Har det noengang slått deg at disse kampanjene ikke virker? Ikke en millimeter! Noe som kan ha en sammenheng med at de ansvarlige for kampanjene, er de samme som tjener på at vi fortsetter vårt galloperende forbruk. Noe av det samme kan vi se i “Jeg er bare veldig, veldig skuffet”-kampanjene(for Miljøagentene). Der vi har noen heller irriterende barn som holder foreldrene i øra for å få de til å tenke mer miljøvennlig. Vel; når de voksne er alene så glemmes budskapet! Miljøkampen kan ikke vinnes ved å utelukkende fokusere på offer. Som å ofre handleturen til Paris. Skal det å være miljøvennlig være å ha et kjedelig liv? Da glir budskapet lett i bakgrunnen (”bra at noen gjør noe, så lenge jeg kan fortsette som før. Oi, så billig det er på Europris”)

Jeg våger påstanden at disse kampanjene er laget for å ikke virke. Dette er en merkelig variant av reklame som jeg først ble oppmerksom på i dokumentarklassikeren “Who killed the electric car”. Man får et visst inntrykk av dette i traileren:

 

Denne filmen inneholder mye, men noe veldig påfallende er altså reklamekampanjene GM lager for sin elektriske bil. Den er kunstnerisk og visjonær. Den viser bilen som en knøttliten skygge fra fremtiden, altså en helt utypisk bilreklame. Ingen lettkledde damer og bilpolish, altså. Når reporteren spør GMs representant om hvordan de kunne håpe på at en så sær reklamespot skulle ha noen effekt, sier han bare “Men den vant en pris!”. Pris for minst kommunikative reklamespot?

Skulle ikke forundre meg om ENØK, eller miljøagentene også kommer til å vinne priser. De er annerledes, ja. Jeg tror de er annerledes på den måten at de ikke er ment å skulle nå fram. Det er en moderne variant av å sette bukken til havresekken. Som å sette Statoil til å utvikle vindmøller. Sukkerindustrien til å drive opplysning om kosthold. Forsvaret til å drive fredsarbeid.

Det danske strømforbruket er på 33 twh, men i Norge? Jo, hold dere fast: 133 twh! Vi snakker om firedobbelt forbruk, og da har Danmark fremdeles flere innbyggere enn oss. Det er ingen som har lyst til å fokusere på hovedgrunnen at strømmen er fire ganger så dyr i Danmark. I stedet for å få strømprisen opp på EU-nivå i Norge, så får energiselskapene kjøre en liten samvittighetsstyrker en gang i året.

Slik at vi såvidt kan opprettholde illusjonene om et miljøvennlig samfunn; med en av jordas verste miljøpraksiser intakt. “Enøk-kampanjer er ikke alltid like vellykket,” som Statkraft selv sier det. Og det er de fordi de aldri skulle virke. Annet enn på et tåkeleggende symbolplan.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Aristocrisis | april 30, 2009  

Muslimer i media

Daglig ser vi dårlige representanter for islam i media. I perioder svømmer det nesten over. Det er militante i Pakistan, Afghanistan, Sudan. Det er ekstremistiske holdninger og avrettingsmetoder i Iran, Saudi-Arabia gulfen og andre deler av den muslimske verden, noe som får stor oppmerksomhet i vår opplyste del av verden. Ser man bare den tabloide versjonen av islam, kan man ende opp med å tro at denne religionen er ekstrem og voldelig av natur.

En kjapp sammenligning med jødedommen i media kan være på sin plass. Der finner vi moderne, sekulariserte mennesker, som attpåtil ofte er ofre for muslimers hat og forfølgelse. John Stewart og Jerry Seinfeld er morsomme, trivelige mennesker, som kan vitse om sin Bar Mitzwah og lignende. Med andre ord er de nøyaktig like sekulariserte og ironiserende som den jevne, vestlige lutheraner. Kirka er for de store store begivenheter i livet, og ellers er det penger, familie og livet generelt som betyr noe.

Joda, vi har jo Abdul Rajah og Tommy Sharif, men stort sett glimrer de moderate muslimene med sitt fravær. Etterhvert har dette blitt et stort problem, for fremstillinger i media skaper holdninger. Plassering av moskeer gjøres til et stridstema, der mange er skeptiske på innbilt grunnlag. I Bergen avsluttet muslimene sin ørkenvandring i fjor høst, etter mange år uten ordentlig moske. Som en stor religion i Norge har muslimene i Norge også rett på sine gudshus. Regner med en gjennomsnittlig moske er langt fullere enn en statskirke på helligdagen.

Vi må rett og slett likebehandle religionene i Norge. Staten og skolen bør være religionsnøytral, og menigheter av ymse slag kan få statsstøtte etter hvor mange medlemmer de har. Dette er ikke minst viktig for å sette de moderate kreftene i alle religioner i fokus, og få fram de gode etiske prinsippene de fleste av oss deler. Norske journalister har også et ansvar for å prøve å få fram representative stemmer fra alle miljøer, og ikke alltid fronte en Mullah Krekar eller Mullah Abdullah (Danmark) for å få en “spisset” historie. Den jevne muslim er også opptatt av famile og arbeid og livet ellers, og vi må ikke alltid høre om det fåtallet som vil ha sharia og religionskrig.

For å bruke Otto Jespersens klassiske begrep: Gi dem en utstrakt hånd!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Aristocrisis | april 21, 2009  

Dyrket kjøtt – en god ide

Nå virker det som det etterhvert blir fart på konkurransen om å bli den første til å dyrke kjøtt. Så et innslag på TV her om dagen hvor de viste laboratoriedyrket kjøtt.

Det lignet mistenkelig på svinekjøtt fra Kiwien, det var bare at det hadde vokst som en kultur på en slags plastfolie. Ikke videre appetittvekkende, men hva hvis det var pakket i kjøledisken, og lå ved siden av en rådyr svinefilet? Utseende blir nesten helt likt, og selve kjøttet vil bli mye sunnere. Tenk på alle veksthormonene som stappes i dyra vi spiser daglig  (kjøttdeig, pølse, kotelett, skinke osv).

Så har du selvfølgelig alle miljøargumentene. Dyrket kjøtt krever nesten ikke vann og ressurser, mindre utslipp av metangass (som er mye verre for atmosfæren enn co2) og lignende. Da kan kanskje dette kjøttet bli et mer miljøvennlig alternativ enn både grønnsaker og fisk, og kan føre til at en del vegetarianere (de som er det av miljøhensyn) slutter å spise grønt.

I fremtiden blir det kanskje slik at nykjøttet erstatter alt det “vanlige” kjøttet vi spiser for å bli mett til daglig. I tillegg vil vi selvfølgelig ha økologisk kjøtt og fugl, som et tilbud til gammelkjøttelskere. Dette vil nok være mye dyrere, og være fint på festmiddager og slikt. Så kan vi bruke alt jordbrukslandet som blir til overs til nasjonalparker og golfbaner.

Synes dyrket kjøtt er en god ide, håper norske leverandører og produsenter av mat begynner med dette så snart det er teknisk mulig. Følg med på PETA-konkurransen i USA:

http://www.peta.org/mc/NewsItem.asp?id=11306

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Aristocrisis | april 14, 2009  

Uferdig VGblogg-system

Har snust høyt og lavt rundt her inne, og synes denne siden har noen horrible tekniske løsninger. Kanskje ikke engang tekniske, om det ikke bare er en misforstått sans for brukervennlighet.

Det første vi bloggere vil se når vi logger oss på, er om noen har kommentert blogginnleggene, og dette ser man jo enkelt. Men så var det neste “har noen svart på kommentarene mine?” – og da strander det i en frenetisk roting og leting etter kommentarer man har skrevet.  Og hvor er linken tilbake til hovedsiden?

Litt kjapp implementering av wordpress-systemet, kanskje? Nedskjæringer i Schibsted. IT-ansvarlig på lunsjpause.. osv. Mange forklaringsmodeller. Men det ser ikke bra nok ut. Noe så enkelt som at “Hvis man er innlogget” – trenger man ikke få tilbud om å logge inn igjen. Enkel programmeringslogikk, som jeg kunne fikset på minutter. Hvis jeg hadde fått tilgang.

Hva er tankegangen bak disse valgene?

Hei, Aristocrisis! | Logg ut | Help | Norsk forum | Turbo | Create a Blog

Det eneste relevante jeg ser her (i den herlige blandingen av norsk og eng), er logg ut…

PHP, Mysql og wordpress fungerer som hånd i hanske, riktignok hvis den overordnete planleggingen er riktig fra starten av. Tviler ikke på evnen, men ser ikke ut som viljen er der. Kan vi våge å håpe på at noen kansellerer sommerferien og tar litt tak i dette?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Aristocrisis | april 8, 2009  

Groggy og grumpy

, ja det er kjente ord. De betyr nesten det samme( nesten er minst to forskjellige ord..), men smak på de. Det er milevis av forskjeller mellom hvor det er akseptert å bruke det ene eller det andre.

Groggy er akkurat like engelsk som det andre, og inneholder også like mange bokstaver. Men grumpy er “nytt” innen snikanglifiseringen, og det smaker ikke naturlig på tungen; enda. Jeg er helt klart med på en aksjon som kan prøve å stoppe engelske lånord som langsomt sluker vårt eget ordforråd.

Det er kult å ikke si grumpy!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Aristocrisis | april 6, 2009  

Obama overload

Det hørtes engelsk ut, hva? Men det er akkurat det det er.

For mye Obama – og det bare etter noen måneder. I går hadde Mr ElvisJesusKennedy en tale om Nord-Korea ( som styres av Derrick Jr.), der han brukte sin veltalenhet og sjarme til … å ja da, rope om straff! Publikum klappet, som de antageligvis bare ser seg nødt til, når Obama står på talerstolen. Han kunne sannsynligvis startet krig med Russland, Iran og Kina i samme øyeblikk, og fått alle med på det.

Men innholdet er nå en ting, tenkte mer på hvor ekstremt hyperfokusert media er på den nye presidenten. Det er bilder overalt, taler på tv og en Stoltenberg som drar til London rett før G20-møtet og hilser på Charlie, for å prøve å stjele litt Obamisma (å ja, det hadde Try sagt var megaviktig).

Nytter vel lite å skulle starte nettkampanjer mot overdreven mediadekning av El Presidente, så vi får se om noen andre tar opp den tråden. “Let’s try dictatorship for a while,” som Stewart har sagt det. Flertallet tar alltid feil.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

« Nyere innlegg

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00