av Aristocrisis | januar 27, 2011  

Gjeldskrisen og hva vi bør gjøre med den

I kjølvannet av finanskrisen har det i de fleste vestlige land oppstått en alvorlig og vedvarende gjeldskrise. Vi leser stadig om at nye land, fylker eller byer er neddynget i gjeld og er på konkursens rand. Island har vært der, Irland, Hellas og Portugal har alle vært der – en nedgradering av kredittverdighet, som fører til høyere renter på landenes statsfinanser.

Spørsmålet er utrolig komplekst, og dreier seg om fundamentale forhold knyttet til vårt økonomiske system og fremtid. Ikke minst finnes det svært mange ulike forklaringsmodeller på hva som forårsaket finanskrisen, og hvem som har skylden for katastrofen som inntraff i perioden 2007-2008. For å avgrense dette innlegget litt, skal vi her se på hva som er det åpnebare dilemmaet når man er truet av for mye gjeld; kutte utgifter eller øke inntektene.

Høyresidens svar: Kutt offentlige budsjetter

Ut fra en liberalistisk ideologi vil man som regel se de offentlige utgiftene som det største problemet. Mange i denne politiske leiren ser på staten og det offentlige generelt som et “onde”, som må slankes og holdes på et sparebluss. Internasjonale institusjoner som IMF er også pådrivere for en slik politikk.

Vil redusere det offentlige

Vil redusere skattene

Vi kan se det i sparepakkene for Irland, England, Hellas og Spania, der offentlige ansatte sparkes, eller må godta lavere lønn for å beholde arbeidet. Ikke minst gjelder dette USA, der mange lokaladministrasjoner (hvor California er det mest kjente) kutter dramatisk i antall offentlige ansatte. Basale tjenester som brann- og helsevern, og ikke minst undervisning skjæres inn til beinet. En venn av meg var i USA i fjor, og han hørte overalt: “De sparker lærerne”.

Samtidig har den høyrepopulistiske Tea-party-bevegelsen vind i seilene, og deres fanesak er “lavere skatter og mindre stat” (sammen med en hel del annet, ikke så konsistente meninger). Argumentasjonen går på at det var statlige reguleringer som forårsaket finanskrisen(gjennom å pålegge låneinstitusjoner å låne til fattige osv), og at skattene hindrer økonomisk dynamikk og utvikling. Det kuttes over hele linja i USA, ihvertfall på lokalplan; imens sentralregjeringen fortsetter sine gigantiske låneopptak, støttet av et velvillig globalt finansmarked.

Sarah Palin & co, IMF og høyresiden ser ut til å få viljen sin i det store bildet, med å la vanlige folk (som offentlige ansatte tross alt er) betale regningen for tidlige tiders alt for store låneopptak. En sektor vil de imidlertid gjerne skjerme; den mektige forsvarsindustrien.

Dr Doom: Hev skattene!

Den ikke så ukjente “Dr Doom and Gloom”, Marc Faber, ble i sin tid kjent for å forutsi boliglånskrisen, flere år før den materialiserte seg. I dagens utgave av DN på nett (artikkel her), kommer han med en løsning som ligner lite på det høyresiden typisk står for: Hev skattene, og kutt forsvarsutgiftene. Da våger han seg med ett ut på noe som kan kalles dypt vann for hans publikum, makteliten i World Economic Forum i Davos.

Vil øke skattene

Vil øke skattene

Det virker jo åpenbart at man relativt enkelt skal kunne skattlegge de rikeste i større grad. Faber snakker om skatter for de rikeste og den velbeslåtte middelklassen, med andre ord den samme gruppen som Obama ville skattlegge noe hardere gjennom å la Bush’ skattekutt utløpe. Obama ble nedstemt, men argumentasjon hans holder så absolutt stikk. Tjener man mer enn 1 million $ i året, har man vel råd til å betale en høyere, progressiv skatt enn en som tjener 20000 $ (og det er mange). Da tar man ikke fra noen levebrødet, samtidig som staten får bedre inntekter.

Og det at forsvarsbudsjettene skal være en slags hellig ku i dagens situasjon, er jo helt uhørt. Vi ser små, små tegn på at det ikke lenger kommer til å være slik, som at England kuttet ca 3 % i sine militærutgifter. USA har vel kuttet sin årlige, garanterte økning i forsvarsbudsjettet fra ca 4 til 3%. Men fortsatt er det veldig langt å gå, og enorme summer å spare. Militærindustrien argumenterer alltid med “arbeidsplasser”, “industrielle perspektiver” osv., men det framstår som en svært kostbar måte å opprettholde sysselsettingen på. Hva skal egentlig USA med 1900 f-35 fly? De skaper nok noen tusen arbeidslasser, ja, men tenk hva pengene kunne vært brukt til andre steder.

Hvis eksempelvis alle land kuttet alle militærbudsjetter med 70%, ville de fleste land trolig komme i en tilnærmet budsjettbalanse. Hvis halvparten av besparelsene ble brukt til å ansette lærere, sosialarbeidere, helsepersonell og forskere i sivile stillinger, ville sysselsettingen samtidig øke dramatisk. Ja, en del ledere og PR-folk i Lockheed Martin og lignende mastodonter ville miste jobben, men det er kanskje like greit.

Som et litt mer realistisk tiltak sier jeg meg for nå enig med Dr Faber: Skattlegg de rike i større grad. Skjer det samme i alle land, vil det ikke lenger finnes skatteparadis der “hvite” og “svarte” formuer kan gjemmes vekk. Det må bli en slutt på å la vanlige folk betale for denne vanvittige, lånebaserte gjeldskarusellen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Comments are closed.

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00