av Aristocrisis | februar 3, 2010  

Barcelona vs. Bergen

Å neida, dette er ikke fortellngen om en ikke-eksisterende drømmefinale i Champions League mellom Brann og Barca. Vil bare formidle noen inntrykk fra en langhelg i Barcelona, nå i januar 2010.

For min del ble dette et ganske kraftig kultursjokk. Har aldri vært i Spania før (det gjør meg vel spesiell), og ble enormt overrasket på den positive siden (det gjør meg vel midt-i-leia, FRP-nordmann ordinær).

BARCELONA:

Mildt, ingen snø, frisk havbris, sprø arkitektur, flotte muséer, sosiale, åpne folk de fleste steder. En av mine reisekamerater møtte en venezuelansk skjønnhet etter ca 1 time i byen, så han var nok ekstra fornøyd. Men selv for en uten slikt dametekke er det jo herlig å gå rundt et sted der folk både ser på deg og snakker til deg. Og man blir ikke sett ned på om man ikke skjønner koder for riktig oppførsel i barer, restauranter og ellers, noe som skjer titt og ofte i Frankrike og Italia. Folk er synelig ute hele tiden, spiser og drikker kaffe på kafeer, møtes, leser bøker, spiller domino, henger i baren og snakker med hverandre og ukjente hele dagen. Ikke minst er det trivelig med alle de eldre som også finner sin naturlige plass i utelivet.

Bartenderne synes å være en rase for seg, ultrasosiale og klemmende, og babler gjerne ivei, lenge etter at det er tydelig at man ikke forstår spansk. De mikser sin sangria og serverer sin cava, og forsyner seg gladelig av lasset, slik at regningen på slutten av kvelden gjerne ender opp under det halve av det den skulle ha vært. Vis meg en slik bartender i Norge, og der vil jeg ende opp daglig.

BERGEN:

Det første vi ser på nyhetene, er at en gammel mann har frosset ihjel i leiligheten sin, og først blir funnet flere uker etterpå. Forurensingen legger et klamt lokk på luftkvaliteten og utendørsstemningen i Bergen. Snøen ligger kald over hele landet, og det er så kaldt at man tar ikke turen til noen pub eller restaurant for å møte andre. Løsningen blir å løpe på Rema og kjøpe billig frossenmat for temperert avnyting i hjemmet.

På Depeche Mode-konserten ser jeg en jente som virkelig koser seg og danser energisk rundt, før konserten har kommet ordentlig i gang. Hun får misbilligende kommentarer og skarpe blikk fra folk som står rundt, og spekulasjonen begynner å gå om hvilken dop hun har puttet i seg for kvelden. “Hva er det som er galt med Norge,” hører jeg hun sier. “Folk er så kalde, har det ikke gøy!”

I debatt, kvelden etter kommer spanjol-temaet opp. Jeg forsøker å fronte at nordmenn kanskje har noe å lære av sydens glade mennesker, men får svar på tiltale av mine landsmenn. “Jeg synes vi har det bedre her. Spanjolene ligner på folk med Downs, der de innynder seg hos alle og enhver. Det er bedre å  holde kortene tett til brystet til vi vet det er verdt å vise de frem. Jeg er glad vi ikke flyr rundt og klemmer og kysser hverandre som aper.”

Og det mener vel de fleste her i landet. Jeg for min del prøver å la være å tenke at vi skulle komme oss mer ut og møte folk, gå i baret og prate snikksnakk med fremmede i både tide og utide, og at alkoholen skulle vært mye billigere og været bedre. Så dum kan man bli av å dra til Barcelona, midt på vinteren.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

[...] fikk mange ideer etter at jeg leste bloggen Aristocrisis og begynte å mimre om mitt første møte med Spania.  Spanjolene skravler mer seg i mellom med [...mer...]

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg hadde utrolig stor glede av å lese bloggen din og ditt første møte med Spania-Barcelona og den spanske kulturen. Jeg må si at jeg kjenner igjen de tankene og følelsene, men siden jeg har bodd i Spania lenge har jeg på en måte glemt litt av alle desse førsteinntrykkene. Men det er sant det du sier at spanjolene skravler mer seg i mellom med kjente og ukjente enn vi nordmenn. I Norge har jeg inntrykk av at vi nesten må kjenne hverandre for at vi skal kunne prate med hverandre hvis ikke blir man sett på som en raring.. I Spania hvis jeg f.eks går på fruktmarkedet, i svømmehallen, aahh busstoppet kommer jeg nesten alltid i prat med noen. Jeg liker det godt:) og på markedet har jeg fått høre enn del ganger hvordan folk utveksler oppskrifter og diverse. Det har faktisk sin sjarm. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal være redd for å prate med andre folk. Men heilt klart Norge har helt andre verdier som jeg setter stor pris på,
blandt annet respekten man har for andre. Jeg oppfatter det slik at i Norge er vi kanskje og mer ælige med våres medmennesker. De eksemplene der du i Spania har sett spanjoler som koser og klemmer hverandre og sier ting som “å kor flott du ser ut…etc” kan i neste øyeblikk når de forlater denne personen si for eksempel aahhh herlighet kor denne personen har tapt seg….”
Det er utrolig mange ting som er ulike..og vi har har vel våres positive og negative sider. Jeg stortrives fortsatt veldig godt i Spania ogsaa drar jeg til Norge naar savnet blir for stort:)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00